Det er snart halvannen måned siden jeg og Tove våknet av et dunk.
Det kan du lese om i dette innlegget
Siden den gang har småen jevnt og trutt klatret ut av sengen, og den beste løsningen på problemet var å skaffe en ny seng.
ÅPENT: Nå slipper hun å klatre for å komme seg ut.
Ny og ny … som med den forrige sengen så fikk vi også denne av Anette-Marie og Tina Odine, og vi har hatt den en ukes tid.
Anette-Marie sin blogg kan du lese her
Det fine med den nye sengen er at den er åpen på den ene siden, slik at småen slipper å klatre for å komme seg ut. Nå kan hun tusle ut i fred og ro, og stå på gulvet og tenke seg om. Hun rekker nemlig ikke opp til dørklinken på dørene i det nye huset vårt, så hun kommer seg ikke så langt unna.
TUSSI: Det er stas å ha favorittbamsen sin på veggen. Ole Brumm er kul også.
Grunnen til at vi har et par sofaputer liggende nedefor sengen er for å ta unna for eventuelle fall.
En av de første nettene i den nye sengen ramlet hun ut av sengen fra stående posisjon, og slo seg veldig. Derfor ble det puter.
Og putene slo an. En morgen lå hun og sov så søtt som bare det. På de to sofaputene ved siden av sengen.
Sovingen går litt i rykk og napp om dagen. Eller om natten. Hun liker at vi er på rommet med henne.
Men når hun sover, så sover hun, og selv om hun kanskje våkner en gang eller to i løpet av natten, så sovner hun alltid igjen.
Da lar vi døren til rommet hennes stå på gløtt, slik at hun selv kan tusle inn til oss når hun våkner.
Og det må jeg bare innrømme at jeg synes er ekstremt koselig, uansett når på natten eller morningen det er.
Overgangen til ny seng gikk i alle fall fint, og selv om vi må inn til henne en gang eller to for å «sitte her», så er det jo bare koselig.
